Brasil kan velge sønnen til den kuppdømte presidenten

Velgerne bak 49,1 prosent

Jair Bolsonaro fikk 49,1 prosent av de gyldige stemmene i andre valgomgang i 2022. Det var over 58 millioner mennesker. Tallet beskriver et valg mellom to kandidater. Det forteller ikke hvor mange som sluttet seg til hele hans verdensbilde, og det måler ikke oppslutningen i dag. Blant dem som stemte på ham, fantes overbeviste tilhengere, konservative med forbehold og mennesker som først og fremst ville holde Arbeiderpartiet, PT, borte fra makten. (TSEs endelige valgresultat)

Spørsmålet om disse velgerne stemmer mot sine egne interesser, er rimelig. Det inneholder også en fristelse: å definere interessene deres for dem, og deretter forklare uenigheten som uvitenhet.

En velger kan ønske bedre offentlige tjenester og samtidig tro at lavere skatt og færre reguleringer vil gi flere arbeidsplasser. En annen kan verdsette økonomisk omfordeling, men sette kriminalitetsbekjempelse eller religiøse spørsmål høyere. Slike prioriteringer kan bygge på feilaktige forestillinger om virkningene av en politikk. De kan også uttrykke reelle verdikonflikter. Stemmeseddelen forteller oss ikke hvilken forklaring som gjelder.

Forskningen på Bolsonaros gjennombrudd i 2018 viser en sammensatt støtte: motstand mot PT, strenge holdninger til lov og orden, sosial konservatisme og økonomisk liberalisme. Korrupsjonsskandaler og økonomisk krise hadde gitt mistilliten til etablerte partier et reelt grunnlag. Middelklassen og overklassen var sentrale i koalisjonen. Forestillingen om en bevegelse båret av fattige mennesker som er blitt lurt, gjør både velgerne og maktforholdene vanskeligere å forstå. (Lucio Rennós velgerstudie, Débora Duque og Amy Erica Smith)

For velstående støttespillere kan mindre omfordeling være en materiell fordel. For andre er spørsmålet hvilken plass de har i samfunnet. En studie basert på AmericasBarometer 2018–2019 fant at motstand mot PT hang sammen med sosial harme over tapte eller truede privilegier. Hos noen velgere kunne forsvaret av en etablert posisjon veie tyngre enn støtte til omfordeling. (Studien i Opinião Pública)

Det finnes også en mer sårbar historie. Antropologene Rosana Pinheiro-Machado og Lucia Mury Scalco fulgte gjennom ti år mennesker i lavinntektsområdet Morro da Cruz i Porto Alegre. De undersøkte hvordan økonomisk fremgang under PT hadde gitt nye muligheter og større selvfølelse, og hvordan tilbakeslaget senere truet begge deler. Hos mennene de studerte, kunne Bolsonaro tilby en forestilling om gjenopprettet orden og autoritet. Dette var et lokalt feltarbeid og forklarer ikke alle brasilianske velgere. Det viste likevel hvordan politisk lojalitet kan skifte når et bedre liv først blir mulig og deretter oppleves som truet. (From Hope to Hate)

Evangeliske menigheter gir en annen inngang. Religiøse ledere kan ha tillit som partiene mangler, og politiske budskap får betydning gjennom fellesskap velgerne allerede tilhører. Forskning på valget i 2022 undersøker hvordan støtte fra katolske og evangeliske ledere påvirket oppslutningen om Bolsonaro. Tro kan forme politiske prioriteringer uten at den troende er uvitende eller udemokratisk. Samtidig kan en religiøs leder bruke denne tilliten til å gjøre motstanderen til en trussel mot familien og troslivet. (Studie i Revista Brasileira de Ciência Política)

Ja, en velger kan støtte politikk som svekker tjenester, arbeidsvilkår eller rettigheter vedkommende selv trenger. Hvor mange som gjør det, og hva de taper, kan vi ikke slå fast uten å undersøke tiltakene og fordelingen av virkningene. Et samfunnsvitenskapelig spørsmål blir dårligere av at svaret er moralsk tilfredsstillende på forhånd.

Rasisme uten amerikansk mal

Det gjelder også spørsmålet om rasisme.

Brasils rasehistorie følger andre spor enn USAs. Den amerikanske historien med lovfestet segregering og skarpe kategorier lar seg ikke overføre direkte. I Brasil har forestillingen om et blandet, harmonisk «rasedemokrati» gjort det mulig å feire mangfoldet samtidig som ulikheten bestod. Hudfarge, klasse og sosial anerkjennelse virker sammen, og velgermønstrene går på tvers av en enkel inndeling i hvite og svarte. David De Michelis forskning viser betydelige forskjeller også innad i kategoriene. Høyt utdannede svarte velgere var særlig lite tilbøyelige til å støtte Bolsonaro. (Bolsonaro and the Black Vote)

Forskjellene gir ingen grunn til å anta at viljen til underordning er svakere i Brasil. Forskning på Bolsonaros fremvekst beskriver en reaksjon mot reformer som skulle motvirke rasemessig ulikhet, og mot svarte brasilianeres økte krav på likhet. Det er et politisk tap for dem som oppfatter andres fremgang som en innskrenkning av egen naturlig autoritet. (Da Silva og Larkins, The Bolsonaro Election, Antiblackness, and Changing Race Relations in Brazil)

Vi bør likevel være varsomme med å tilskrive millioner av mennesker ett skjult ønske. Noen forsvarer hierarkier bevisst. Andre godtar overgrep fordi de mener de rammer farlige mennesker, eller fordi de setter andre mål høyere. Aksepten kan få samme virkning for den som rammes. Et autoritært prosjekt kan samle dem som ønsker undertrykkelse, dem som bortforklarer den, og dem som regner med å slippe unna.

Her møtes Brasil og USA: i muligheten for å gjøre beskyttelsen fra staten avhengig av hvilken gruppe man tilhører. Forskjellene mellom landene ligger i historien, institusjonene og gruppene som utpekes. Et sammenlignende mål på hvor mye «vilje til undertrykkelse» velgerne har, finnes ikke i materialet denne analysen bygger på.

Hvem loven gjelder for

Ved en seier til Flávio Bolsonaro vil den første demokratiske faren være en forskyvning av hvem loven faktisk gjelder for. Et bredt amnesti som beskytter ansvarlige for angrep på demokratiet, kan svekke den avskrekkende virkningen av rettsoppgjøret. Individuelle vurderinger av skyld og straff hører til en rettsstat. Politisk fritak for egen bevegelse reiser et annet spørsmål: om lojalitet skal gi beskyttelse mot ansvar.

Et bredt amnesti reiser spørsmålet om lojalitet skal gi beskyttelse mot ansvar.

Den andre faren gjelder institusjonene som skal sette grenser for presidenten. I dag velges 54 av Senatets 81 medlemmer. Senatet godkjenner blant annet høyesterettsdommere og har myndighet til å behandle riksrettssaker mot dem. Reuters har dokumentert et etterslep av ubesatte stillinger i sentrale institusjoner som kan gi den neste presidenten betydelig innflytelse gjennom utnevnelser. (Senatets valginformasjon, Senatets myndighet, Reuters om utnevnelsene)

Konservative dommere er fullt forenlige med demokratiet. Faren oppstår dersom utnevnelser, avsettelser og budsjetter brukes systematisk til å gjøre kontrollorganer lydige mot regjeringen. Hvor langt en president kan komme, avhenger av flertall, koalisjoner, domstoler og motstand i samfunnet. En valgseier gir ingen automatisk overgang til diktatur. Den kan gi tilgang til virkemidler som gradvis gjør makten vanskeligere å kontrollere og erstatte.

Friheten mellom valgene

For personlig frihet kan følgene komme tidligere og mer ujevnt. Fattige innbyggere som møter politiet, urfolk som forsvarer land, kvinner som trenger reproduktiv helsehjelp og seksuelle minoriteter har ulike rettigheter å miste. Human Rights Watch dokumenterer allerede alvorlig politivold, skjev risiko for svarte brasilianere og sterkt begrenset tilgang til lovlig abort. Dette er eksisterende problemer, også under Lula. En regjering som svekker kontrollen med vold og gjør minoritetsvern til en fiende, kan forsterke dem. (Human Rights Watch, Brasil 2026)

Et samfunn kan beholde valgdagen samtidig som mennesker blir mindre frie mellom valgene. Pressefolk kan begynne å holde tilbake saker. Ansatte kan vegre seg for å rapportere overgrep. Organisasjoner kan bruke mer av tiden på å forsvare sin rett til å eksistere. Dette er risikomekanismer, ingen sikker prognose for et Flávio-presidentskap. De viser hvorfor personlig frihet må vurderes gjennom faktisk beskyttelse og handlingsrom.

Et troverdig demokratiforsvar krever dessuten kritikk av dem som nå forvalter institusjonene. Human Rights Watch har advart mot virkninger for ytringsfriheten av høyesterettsavgjørelser om plattformansvar. Domstoler må tåle uavhengig kontroll, også når de har beskyttet demokratiet mot et kuppforsøk. Lula må svare for sin regjerings resultater og forsømmelser. Rettsstaten blir sterkere når den samme målestokken gjelder alle. (Human Rights Watch om ytringsfrihet)

Washington og nabolandene

Forbindelsen til Trump er allerede konkret. I juli 2025 begrunnet Det hvite hus straffetoll mot Brasil blant annet med det administrasjonen kalte politisk forfølgelse av Jair Bolsonaro. En amerikansk handelssanksjon ble dermed knyttet til rettsbehandlingen av en politisk alliert. Dette var Trump-administrasjonens begrunnelse. Den fastslår ikke at rettsforfølgelsen var illegitim. (Det hvite hus, 30. juli 2025)

En Bolsonaro-seier kan styrke forestillingen om at slike internasjonale allianser lønner seg. Innenrikspolitisk ansvar kan møtes med press utenfra, og et nederlag kan etterfølges av en politisk gjenkomst som svekker konsekvensene av det man gjorde etter nederlaget. Det er en mulig lærdom andre bevegelser i Latin-Amerika kan trekke. Brasils størrelse gir eksemplet særlig vekt.

Latin-Amerika har samtidig ingen felles politisk vilje. Konservative regjeringer har ulike institusjoner, interesser og forhold til Washington. En høyredreining er ikke i seg selv et demokratisk sammenbrudd. Det avgjørende er om regjeringene aksepterer opposisjon, uavhengig kontroll og muligheten for selv å tape. Brasil kan påvirke hvilke svar som fremstår både politisk mulige og internasjonalt akseptable.

Skogen

Brasils globale betydning er også fysisk. Beslutninger om arealbruk og håndheving i Amazonas får følger for klima, natur og menneskene som bor der. INPEs konsoliderte tall viser 5 731 kvadratkilometer avskoging i brasiliansk Amazonas i måleåret 2025, en nedgang på 12,07 prosent fra året før. Fremgangen er målbar, og den krever institusjoner som kan fortsette arbeidet. (INPE, august 2026)

Lulas regjering har samtidig fremmet økt petroleumsproduksjon. Valget fritar ingen side fra klimakritikk. Dersom en ny regjering svekker miljøkontrollen og urfolks mulighet til å forsvare territoriene sine, kan virkningene vare langt utover presidentperioden. Demokrati og naturvern møtes her i et konkret spørsmål om hvem som får stanse en beslutning før skaden er gjort. (Human Rights Watch om miljøpolitikken)

Respekt uten forskjønning

Brasil skal ikke måtte bære verdens demokratiske håp som en ekstra byrde på velgernes hverdag. Menneskene som stemmer, har krav på arbeid, trygghet, tjenester og en regjering de kan bytte ut. En demokratisk politikk som ber dem tåle varig utrygghet for institusjonenes skyld, gjør sitt eget forsvar svakt.

Derfor må Bolsonaro-velgerne forstås uten at konsekvensene av valget deres forskjønnes. Respekt innebærer å ta begrunnelsene deres alvorlig og undersøke om politikken faktisk leverer det den lover. Den innebærer også å holde fast ved rettighetene til dem som står svakest overfor makten.

Det viktigste ved dette valget er hva brasilianerne fortsatt skal kunne gjøre etterpå: kritisere presidenten, få overgrep undersøkt, organisere motstand og velge en annen regjering. Den som vinner i oktober, skal overta et embete med grenser. Plikten til å gi det fra seg følger med.