Når Svenneby blir woke
Berlin-angrepet var islamistisk terror. Det betyr ikke at enhver kondolanse uten ordet «islamisme» er usann. Høyres nestleder har gjort sorgen til en språktest.
Arkiv
62 artikler fra September 2024
Juli 2026
8 artikler 7 Analyse, 1 Kronikk
Skatten som ble et språk for noe annet
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Den falske fortellingen om Tea Party
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Når søppel blir varme
Fjernvarme gjør restavfallet nyttig. Det betyr ikke at plast, metall og mat bør havne der. En gjennomgang av hva kildesortering egentlig betyr i en by som Oslo.
Mannen som forsvarte Homer mot en svart kvinne
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
Homer overlevde 3000 år. Så kom en svart kvinne.
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
Esther's Army: De kristne kvinnene som bygde den amerikanske høyresiden
En ny bok fra sosiologen Katie Gaddini kartlegger seks tiår med konservativt kvinnearbeid i USA — fra Phyllis Schlaflys kamp mot likestillingsgrunnloven i 1972 til dagens «MAHA-mødre» på TikTok. Historien er ikke naivitet. Den er strategi.
Rasismen som aldri sier navnet sitt
Om norsk anstendighet, innvandringspolitikk og spørsmålet vi nesten aldri stiller: Når rasisme kommer inn i rommet, hvem må da forklare seg — den som ble rammet, eller den som sa noe?
Juni 2026
4 artikler 3 Analyse, 1 Kronikk
Hvor blir pengene av når du kjøper Norgesdrakten?
FIFA får trolig ingenting når du kjøper en vanlig norsk landslagsdrakt. Men spørsmålet treffer likevel en nerve, fordi det peker mot hvordan fellesskap, nasjonalfølelse og barns idoler er blitt en presist konstruert kommersiell maskin. Det ligger en liten politisk økonomi i en fotballdrakt.
Skattekommisjonen lar vinnerne slippe for billig
En nøye lesning av NOU 2026:9 avslører en fordelingsprofil som er klarere enn kommisjonens retorikk: De størst kronemessige lettelsene går til de mest formuende, finansieringen legges på forbrukere og enkelte pensjonister, og de viktigste alternative grepene — arveskatt, grunnrenteskatt, mer målrettet arbeidsfradrag — behandles ikke som reelle prioriteringer.
Når hatet blir hverdagslig
Norske jøder i 2026 forteller om en hverdag som er blitt merkbart tøffere. Norge har relativt lite antisemittisme i internasjonal sammenheng — men historien vår forplikter oss til å se den lille minoriteten før den blir redd nok til å skjule seg.
Elbilen, batteriet og mytene: Hva sier forskningen egentlig?
Batteriene ødelegger miljøet. Elbiler er nesten like skitne som bensinbiler. De er så tunge at de knuser veiene. Påstandene gjentas til de føles sanne. Men når man følger bilen fra gruve til skraphaug, peker forskningen i en annen retning.
Mai 2026
20 artikler 8 Kronikk, 11 Analyse, 1 Byessay
Sløseri som politisk metode
Når små eksempler får bære store ideologier
Kjøttet og kornet
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
Bistandens to regnestykker
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Hva markedsprisen skjuler
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
Det permanente blikket
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt — og hvem kan kreve at den tas ned?
Det gradvise forsvinnet
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske — det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
Byråkratiets skjulte adresser
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt — det er bare plassert ulikt.
Kråkene — byens mørke filosofer
Når oktoberlyset blir blekt over Oslo, samles kråkefuglene i tretoppene. Et fenomen vi sjelden ser, og fortsatt vet lite om.
Den ekte vikinghistorien
En guide til en verden større enn hjelmer, skip og blod -- og hvorfor det overflatige bildet ikke gjør epoken mer dramatisk, men mindre.
Leviticus som våpen i vår tid
Leviticus blir ofte brukt som bevis for en klar og tidløs seksualmoral. Men nesten ingen kristne lever etter boken som helhet. Da blir spørsmålet ikke bare hva teksten sier, men hvorfor akkurat noen vers fortsatt blir løftet fram.
Bakeren sier nei. Magen sier ja.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell — og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
Når plagget likevel er plast
OEKO-TEX-merket polyester er bedre for kroppen enn umerket polyester — men ikke for kloden. En analyse av hva som faktisk gjør forskjell, og hvorfor naturfibre fortsatt bør være førstevalget.
Norge trenger et kollektivt frikort
Et nasjonalt reisekort er ikke bare en billettpris. Det er en idé om landet.
Ti produkter du kan bytte ut
Du trenger ikke forlate internett for å få et bedre digitalt liv. Men du bør vite hva produktene dine er optimalisert for — og hvilke alternativer som faktisk finnes for vanlige folk. En praktisk veiledning, rangert etter utbredelse, risiko og hvor lett det er å bytte.
Det forvalteren faktisk kan gjøre
Ti leverandører jeg ikke lenger kjøper uten å spørre, og én til fem alternativer jeg har vurdert i deres sted. Skrevet for den norske IT-systemforvalteren som vil ha noe konkret å ta med inn i neste avtalemøte.
Samtykkeøkonomien — hvorfor IT-systemforvaltere må snakke om makt
Samtykke i norsk forvaltning er blitt en infrastruktur, ikke en hendelse. Vi har sortert 25 leverandører på fem dimensjoner for å gjøre den infrastrukturen synlig — og for å gi resten av serien et felles språk.
Munchmuseet: bygget Oslo trengte mer enn Oslo forstod
Ikke det vakreste, ikke det mest elskede — men kanskje det mest interessante offentlige bygget Oslo har fått siden Rådhuset.
Den stille konsentrasjonen
Lavprisrevolusjonen var sannsynligvis uunngåelig. Det norske markedet vi sitter igjen med var ikke.
Når minstekravet blir hjemmet
Om lys, takhøyde, gangbredde, areal og den stille avviklingen av boligkvalitet.
Tallerkenen og det ville
Tranebær, grønnkål og sukkermais vokser i samme butikk, men ikke i den samme virkeligheten. Hvor langt har vi egentlig flyttet maten vår fra sin opprinnelse — og hva forteller det om hva slags mat-landskap vi er i ferd med å lage?
April 2026
29 artikler 4 Kronikk, 2 Faktasjekk, 14 Analyse, 6 Byessay, 3 Reportasje
Trikken som bymaskin: hvorfor Oslo har gjort mye riktig, og noe merkbart feil
Oslo har fått 87 nye SL18-vogner til 4,1 milliarder kroner. Systemet er et byløft. Interiøret er det ikke helt.
Et stopp som ikke finnes i vedtakene
Oslo har ikke dokumentert noen full stans i planleggingen av nye sykkelveier i 2026, men tempo, prioritering og måltall er tydelig strammere enn i toppårene.
Boliggapet på 2,8 milliarder: Når ingen by i verden lenger er overkommelig
2,8 milliarder mennesker mangler tilstrekkelig bolig. Samtidig er ingen store boligmarkeder lenger overkommelige. Det er regnestykket bak en krise boligpolitikken ikke har løst.
Byene som vokste seg større enn elvene sine
Hvordan megabyer produserer vann når lokale nedbørfelt ikke lenger strekker til
Økologisk demokrati og storbyen
Hvordan demokratisk praksis og økologisk bevissthet kan møtes i bystyringen -- og forme byer som er både politisk inkluderende og miljømessig bærekraftige.
Inner Loop-eksperimentet: radikal bysubtraksjon i en amerikansk storby
Da Rochester valgte å rive en motorvei som aldri fungerte, oppdaget byen at det mest radikale grepet i byplanlegging noen ganger er å innrømme en feil og fjerne den.
Byplanleggingens far
Hvordan Ildefons Cerdà gjorde byen til en vitenskap — og hvorfor Barcelona fortsatt beviser at han hadde rett
Riktig høyde: Hvorfor mellomhøye byer slår både byspredning og tårn
Fem til åtte etasjer kan gi tette, gangbare og rimeligere nabolag uten å tvinge byen til å velge mellom eneboligspredning og glasstårn.
Da en by bestemte seg for å gi elven tilbake
I 1974 ble Portland den første amerikanske byen som frivillig rev en fungerende bymotorvei for å gi plass til park. Femti år senere står Tom McCall Waterfront Park fortsatt som en modell for urban omforming.
Norge har kraften. Spørsmålet er hvem som får bruke den
Norge er et naturlig vertsland for datasentre: kaldt klima, stabil stat, fornybar kraft. Men når forbruket vokser raskt, blir spørsmålet skarpere: Hva slags digital økonomi bygger vi om stadig mer strøm og nettkapasitet bindes opp i anlegg som eies utenfra?
Spania har solen. Big Tech har kontrakten. Europa risikerer å stå igjen som vertskap
Spania er blitt et av Europas store vertsland for AI-infrastruktur: datasentre, kraftlinjer, fiber og politisk hurtigspor. Men hva betyr det å bygge AI hvis landet bare tilbyr land, strøm og reguleringsvilje — mens eierskap og strategisk kontroll blir værende et annet sted?
Keiseren, løgnen og de tause voksne
Trump delte et bilde av seg selv som lignet Jesus og sa at han mente lege. Det mest oppsiktsvekkende var ikke forklaringen — det var hvor mange voksne mennesker som lot den stå.
Nervesystemet vi leier
Norge er blant verdens mest digitaliserte stater. Men det digitale nervesystemet leier vi — vi eier det ikke.
Atomkraftens norske fristelse
Kjernekraftutvalget har sagt sitt. Men den norske debatten er mer lengsel enn logikk.
En folkelig byggestandard for femetasjersbyen
Fra Grünerløkka til Løren -- hva om Oslo skrev kvartalsbyens regler inn i loven?
Forbi eneboligen
Småhusplanen beskytter villastrøkene -- men til hvilken pris for resten av Oslo?
Byen som lager sitt eget vær
Oslo sitter på en energiressurs den knapt utnytter — varme fra kloakk, fjord og grunn
Anti-woke som røykteppe
Hvordan et uklart skjellsord ble et effektivt redskap for å flytte debatten bort fra makt, ulikhet og reell frihet.
Byen etter plasten
Oslo produserer tusenvis av tonn plastavfall hvert år — hva skjer egentlig med det?
Når blir en personskatt en bedriftsskatt?
Om formuesskatt, «tapping» og det norske ordskiftets mest seiglivede overdrivelse
Statens minste eierandel
En stat som kjøper tid for gründere og får en liten del av oppsiden tilbake — ikke som veldedighet, men som en nøktern avtale mellom fellesskapet og den som tar risikoen.
700-prosent-krisen
Varme og ulikhet i byen — når klimaendringene gjør Oslo til en varmemaskin
De som holder byen i gang
Sykepleiere, lærere og bussjåfører presses ut av byen de tjener — hva skjer med Oslo når nøkkelpersonene forsvinner?
Byen etter køen
Mobilitet som maktspørsmål -- hvem får bevege seg raskt i Oslo?
Alt det store vi slipper unna
Bovaer-striden handler ikke bare om en vomtablett, men om et velkjent mønster: Vi hisser oss opp over det nye og synlige, mens de store, innarbeidede utslippene får passere som normalt.
Stormen rundt Bovaer
Et grønt knep eller bare et nytt tilskudd? Når klimaproduktet får skylden, mens andre tilsetninger slipper unna.
Bolig, sonering og den frosne byen
Oslos reguleringsplaner låser tomter inn i underutnyttelse mens ventelistene vokser. Hvem tjener på at byen står stille?
Treet som vokser fortere enn tvilen
Sitkagran på Vestlandet lover ly, volum og fart. Men kan den også gi oss et landskap mennesker vil elske?
Byen som ble solgt
Oslo avhendet kommunale boliger i en tid da markedet steg og troen på privat effektivitet var sterk. Senere kom Boligbygg-skandalen.
