73 artikler fra September 2024
Utflyttingen av de aller rikeste toppet seg høsten 2022, før et smutthull i utflyttingsskatten ble stengt. Registerdata og ny forskning viser en reell og avgrenset utflytting, en formuesskatt som innbrakte 72 prosent mer i 2024 enn i 2021, og skattekrav fra 2022 som kan falle bort i 2027.
Høyhusrekken i Bjørvika samlet ti tusen arbeidsplasser ved Oslo S og ga byen et motiv alle kjenner igjen. På bakken er regnestykket et annet: 397 boliger, smale passasjer og en skole som tidligst åpner i 2028.
Etikkrådet bør få tilbake en selvstendig stemme, og Oljefondets eierskap bør få tydeligere krav, frister og konsekvenser. Norge har flere muligheter til å bruke eiermakten for bærekraft, demokratiske spilleregler og menneskerettigheter.
Norsk Data ble verdens tredje mest lønnsomme dataselskap fordi en rekke kunder tok sjansen på et selskap uten historikk. Nå vil EU endre hvordan det offentlige kjøper sky og kunstig intelligens, og Norge trenger den samme kjeden igjen.
Epstein-saken stiller et spørsmål som rekker langt utover omgang med en overgrepsdømt mann: Hva får rike mennesker kjøpe av dem som forvalter offentlig tillit?
En skoleadministrasjon skal gjøre det lettere å drive gode skoler. I Oslo er det dokumentert både sterke elevresultater og vedvarende problemer med styring og støtte. Skal vi finne ut om ledelsen er verdt pengene, må vi telle mer enn direktørtitler.
Flávio Bolsonaro vant første valgomgang og møter Lula da Silva i andre runde 25. oktober. Etter Trumps gjenvalg er Brasil den viktigste prøven på om demokratiet kan holde autoritære bevegelser ansvarlige. For å forstå hva som står på spill, må vi også forstå menneskene som vil gi Bolsonaro-navnet en ny sjanse.
Bidens innvandringspolitikk kombinerte håndheving med et mål om mer ordnede og rettssikre prosesser. I Ekko reduseres den til stadig større liberalitet. Trump får uttelling for å sette foten ned, uten at arbeidsgiveransvaret og metodene i håndhevingen blir prøvd med samme alvor.
Cambridge kan ha ansatt feil mann. Men først da en svart professor sviktet, ble én ansettelse gjort til bevis på at likestillingen hadde gått for langt.
Vi har smelteverkene, kraften og metallurgien. Men da femti tonn fasadealuminium ble demontert i Sørkedalsveien, måtte det til Sverige for å bli sortert og smeltet om – og det er der pengene ligger.
Solhøyden er den ene delen av sommeren som lar seg regne ut på forhånd. Den forteller en annen historie enn kalenderen – og avslører at Oslos sterkeste middagssol er svakere enn Cartagenas svakeste.
Europa mangler ikke oppfinnelser, ingeniører eller gründere. Det mangler et system som lar de beste selskapene bli gamle nok til å bli store – og forskjellen mellom de to diagnosene avgjør hvilken politikk som virker.
Berlin-angrepet var islamistisk terror. Det betyr ikke at enhver kondolanse uten ordet «islamisme» er usann. Høyres nestleder leser kondolanser som ideologiske erklæringer.
Tea Party ble husket som et skatteopprør nedenfra. Tilhengerne var rikere og høyere utdannet enn snittet – og den fiskale retorikken ga kulturell uro en respektabel form.
Fjernvarme gjør restavfallet nyttig. Det betyr ikke at plast, metall og mat bør havne der. En gjennomgang av hva kildesortering egentlig betyr i en by som Oslo.
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
En ny bok fra sosiologen Katie Gaddini kartlegger seks tiår med konservativt kvinnearbeid i USA – fra Phyllis Schlaflys kamp mot likestillingsgrunnloven i 1972 til dagens «MAHA-mødre» på TikTok. Historien er ikke naivitet. Den er strategi.
Om norsk anstendighet, innvandringspolitikk og spørsmålet vi nesten aldri stiller: Når rasisme kommer inn i rommet, hvem må da forklare seg – den som ble rammet, eller den som sa noe?
FIFA får trolig ingenting når du kjøper en vanlig norsk landslagsdrakt. Men spørsmålet treffer likevel en nerve, fordi det peker mot hvordan fellesskap, nasjonalfølelse og barns idoler er blitt en presist konstruert kommersiell maskin. Det ligger en liten politisk økonomi i en fotballdrakt.
En nøye lesning av NOU 2026:9 avslører en fordelingsprofil som er klarere enn kommisjonens retorikk: De størst kronemessige lettelsene går til de mest formuende, finansieringen legges på forbrukere og enkelte pensjonister, og de viktigste alternative grepene – arveskatt, grunnrenteskatt, mer målrettet arbeidsfradrag – behandles ikke som reelle prioriteringer.
Norske jøder i 2026 forteller om en hverdag som er blitt merkbart tøffere. Norge har relativt lite antisemittisme i internasjonal sammenheng – men historien vår forplikter oss til å se den lille minoriteten før den blir redd nok til å skjule seg.
Batteriene ødelegger miljøet. Elbiler er nesten like skitne som bensinbiler. De er så tunge at de knuser veiene. Påstandene gjentas til de føles sanne. Men når man følger bilen fra gruve til skraphaug, peker forskningen i en annen retning.
Når små eksempler får bære store ideologier
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt – og hvem kan kreve at den tas ned?
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske – det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt – det er bare plassert ulikt.
Når oktoberlyset blir blekt over Oslo, samles kråkefuglene i tretoppene. Et fenomen vi sjelden ser, og fortsatt vet lite om.
En guide til en verden større enn hjelmer, skip og blod – og hvorfor det overflatige bildet ikke gjør epoken mer dramatisk, men mindre.
Leviticus, Tredje Mosebok, blir ofte brukt som bevis for en klar og tidløs seksualmoral. Men nesten ingen kristne lever etter boken som helhet. Da blir spørsmålet ikke bare hva teksten sier, men hvorfor akkurat noen vers fortsatt blir løftet fram.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell – og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
OEKO-TEX-merket polyester er bedre for kroppen enn umerket polyester – men ikke for kloden. En analyse av hva som faktisk gjør forskjell, og hvorfor naturfibre fortsatt bør være førstevalget.
Et nasjonalt reisekort er ikke bare en billettpris. Det er en idé om landet.
Du trenger ikke forlate internett for å få et bedre digitalt liv. Men du bør vite hva produktene dine er optimalisert for – og hvilke alternativer som faktisk finnes for vanlige folk. En praktisk veiledning, rangert etter utbredelse, risiko og hvor lett det er å bytte.
Ti leverandører jeg ikke lenger kjøper uten å spørre, og én til fem alternativer jeg har vurdert i deres sted. Skrevet for den norske IT-systemforvalteren som vil ha noe konkret å ta med inn i neste avtalemøte.
Samtykke i norsk forvaltning er blitt en infrastruktur, ikke en hendelse. Vi har sortert 25 leverandører på fem dimensjoner for å gjøre den infrastrukturen synlig – og for å gi resten av serien et felles språk.
Ikke det vakreste, ikke det mest elskede – men kanskje det mest interessante offentlige bygget Oslo har fått siden Rådhuset.
Lavprisrevolusjonen var sannsynligvis uunngåelig. Det norske markedet vi sitter igjen med var ikke.
Om lys, takhøyde, gangbredde, areal og den stille avviklingen av boligkvalitet.
Tranebær, grønnkål og sukkermais vokser i samme butikk, men ikke i den samme virkeligheten. Hvor langt har vi egentlig flyttet maten vår fra sin opprinnelse – og hva forteller det om hva slags mat-landskap vi er i ferd med å lage?
Oslo har fått 87 nye SL18-vogner til 4,1 milliarder kroner. Systemet er et byløft. Interiøret er det ikke helt.
Oslo har ikke dokumentert noen full stans i planleggingen av nye sykkelveier i 2026, men tempo, prioritering og måltall er tydelig strammere enn i toppårene.
Samtidig er ingen store boligmarkeder i verden lenger overkommelige. Det er regnestykket bak en krise boligpolitikken ikke har løst.
Hvordan megabyer produserer vann når lokale nedbørfelt ikke lenger strekker til
Hvordan demokratisk praksis og økologisk bevissthet kan møtes i bystyringen – og forme byer som er både politisk inkluderende og miljømessig bærekraftige.
Da Rochester valgte å rive en motorvei som aldri fungerte, oppdaget byen at det mest radikale grepet i byplanlegging noen ganger er å innrømme en feil og fjerne den.
Hvordan Ildefons Cerdà gjorde byen til en vitenskap – og hvorfor Barcelona fortsatt beviser at han hadde rett
Fem til åtte etasjer kan gi tette, gangbare og rimeligere nabolag uten å tvinge byen til å velge mellom eneboligspredning og glasstårn.
I 1974 ble Portland den første amerikanske byen som frivillig rev en fungerende bymotorvei for å gi plass til park. Femti år senere står Tom McCall Waterfront Park fortsatt som en modell for urban omforming.
Norge er et naturlig vertsland for datasentre: kaldt klima, stabil stat, fornybar kraft. Men når forbruket vokser raskt, blir spørsmålet skarpere: Hva slags digital økonomi bygger vi om stadig mer strøm og nettkapasitet bindes opp i anlegg som eies utenfra?
Spania er blitt et av Europas store vertsland for AI-infrastruktur: datasentre, kraftlinjer, fiber og politisk hurtigspor. Men hva betyr det å bygge AI hvis landet bare tilbyr land, strøm og reguleringsvilje – mens eierskap og strategisk kontroll blir værende et annet sted?
Trump delte et bilde av seg selv som lignet Jesus og sa at han mente lege. Det mest oppsiktsvekkende var ikke forklaringen – det var hvor mange voksne mennesker som lot den stå.
Norge er blant verdens mest digitaliserte stater. Men det digitale nervesystemet leier vi – vi eier det ikke.
Kjernekraftutvalget har sagt sitt. Men den norske debatten er mer lengsel enn logikk.
Fra Grünerløkka til Løren – hva om Oslo skrev kvartalsbyens regler inn i loven?
Småhusplanen beskytter villastrøkene – men til hvilken pris for resten av Oslo?
Oslo sitter på en energiressurs den knapt utnytter – varme fra kloakk, fjord og grunn
Hvordan et uklart skjellsord ble et effektivt redskap for å flytte debatten bort fra makt, ulikhet og reell frihet.
Oslo produserer tusenvis av tonn plastavfall hvert år – hva skjer egentlig med det?
Om formuesskatt, «tapping» og det norske ordskiftets mest seiglivede overdrivelse
En stat som kjøper tid for gründere og får en liten del av oppsiden tilbake – ikke som veldedighet, men som en nøktern avtale mellom fellesskapet og den som tar risikoen.
Varme og ulikhet i byen – når klimaendringene gjør Oslo til en varmemaskin
Sykepleiere, lærere og bussjåfører presses ut av byen de tjener – hva skjer med Oslo når nøkkelpersonene forsvinner?
Mobilitet som maktspørsmål – hvem får bevege seg raskt i Oslo?
Bovaer-striden handler ikke bare om en vomtablett, men om et velkjent mønster: Vi hisser oss opp over det nye og synlige, mens de store, innarbeidede utslippene får passere som normalt.
Et grønt knep eller bare et nytt tilskudd? Når klimaproduktet får skylden, mens andre tilsetninger slipper unna.
Oslos reguleringsplaner låser tomter inn i underutnyttelse mens ventelistene vokser. Hvem tjener på at byen står stille?
Sitkagran på Vestlandet lover ly, volum og fart. Men kan den også gi oss et landskap mennesker vil elske?
Oslo avhendet kommunale boliger i en tid da markedet steg og troen på privat effektivitet var sterk. Senere kom Boligbygg-skandalen.
