Når Svenneby blir woke
Berlin-angrepet var islamistisk terror. Det betyr ikke at enhver kondolanse uten ordet «islamisme» er usann. Høyres nestleder har gjort sorgen til en språktest.
Byessay, analyser, reportasjer og kronikker om byen, retten, naturen og teknologien.
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Fjernvarme gjør restavfallet nyttig. Det betyr ikke at plast, metall og mat bør havne der. En gjennomgang av hva kildesortering egentlig betyr i en by som Oslo.
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
En ny bok fra sosiologen Katie Gaddini kartlegger seks tiår med konservativt kvinnearbeid i USA — fra Phyllis Schlaflys kamp mot likestillingsgrunnloven i 1972 til dagens «MAHA-mødre» på TikTok. Historien er ikke naivitet. Den er strategi.
Om norsk anstendighet, innvandringspolitikk og spørsmålet vi nesten aldri stiller: Når rasisme kommer inn i rommet, hvem må da forklare seg — den som ble rammet, eller den som sa noe?
FIFA får trolig ingenting når du kjøper en vanlig norsk landslagsdrakt. Men spørsmålet treffer likevel en nerve, fordi det peker mot hvordan fellesskap, nasjonalfølelse og barns idoler er blitt en presist konstruert kommersiell maskin. Det ligger en liten politisk økonomi i en fotballdrakt.
En nøye lesning av NOU 2026:9 avslører en fordelingsprofil som er klarere enn kommisjonens retorikk: De størst kronemessige lettelsene går til de mest formuende, finansieringen legges på forbrukere og enkelte pensjonister, og de viktigste alternative grepene — arveskatt, grunnrenteskatt, mer målrettet arbeidsfradrag — behandles ikke som reelle prioriteringer.
Norske jøder i 2026 forteller om en hverdag som er blitt merkbart tøffere. Norge har relativt lite antisemittisme i internasjonal sammenheng — men historien vår forplikter oss til å se den lille minoriteten før den blir redd nok til å skjule seg.
Batteriene ødelegger miljøet. Elbiler er nesten like skitne som bensinbiler. De er så tunge at de knuser veiene. Påstandene gjentas til de føles sanne. Men når man følger bilen fra gruve til skraphaug, peker forskningen i en annen retning.
Når små eksempler får bære store ideologier
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt — og hvem kan kreve at den tas ned?
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske — det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt — det er bare plassert ulikt.
Når oktoberlyset blir blekt over Oslo, samles kråkefuglene i tretoppene. Et fenomen vi sjelden ser, og fortsatt vet lite om.
En guide til en verden større enn hjelmer, skip og blod -- og hvorfor det overflatige bildet ikke gjør epoken mer dramatisk, men mindre.
Leviticus blir ofte brukt som bevis for en klar og tidløs seksualmoral. Men nesten ingen kristne lever etter boken som helhet. Da blir spørsmålet ikke bare hva teksten sier, men hvorfor akkurat noen vers fortsatt blir løftet fram.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell — og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
OEKO-TEX-merket polyester er bedre for kroppen enn umerket polyester — men ikke for kloden. En analyse av hva som faktisk gjør forskjell, og hvorfor naturfibre fortsatt bør være førstevalget.