Når minstekravet blir hjemmet
Om lys, takhøyde, gangbredde, areal og den stille avviklingen av boligkvalitet.
Artikler
Byessay, analyser, reportasjer og kronikker om byen, retten, naturen og teknologien.
Tallerkenen og det ville
Tranebær, grønnkål og sukkermais vokser i samme butikk, men ikke i den samme virkeligheten. Hvor langt har vi egentlig flyttet maten vår fra sin opprinnelse — og hva forteller det om hva slags mat-landskap vi er i ferd med å lage?
Trikken som bymaskin: hvorfor Oslo har gjort mye riktig, og noe merkbart feil
Oslo har fått 87 nye SL18-vogner til 4,1 milliarder kroner. Systemet er et byløft. Interiøret er det ikke helt.
Et stopp som ikke finnes i vedtakene
Oslo har ikke dokumentert noen full stans i planleggingen av nye sykkelveier i 2026, men tempo, prioritering og måltall er tydelig strammere enn i toppårene.
Boliggapet på 2,8 milliarder: Når ingen by i verden lenger er overkommelig
2,8 milliarder mennesker mangler tilstrekkelig bolig. Samtidig er ingen store boligmarkeder lenger overkommelige. Det er regnestykket bak en krise boligpolitikken ikke har løst.
Byene som vokste seg større enn elvene sine
Hvordan megabyer produserer vann når lokale nedbørfelt ikke lenger strekker til
Økologisk demokrati og storbyen
Hvordan demokratisk praksis og økologisk bevissthet kan møtes i bystyringen -- og forme byer som er både politisk inkluderende og miljømessig bærekraftige.
Inner Loop-eksperimentet: radikal bysubtraksjon i en amerikansk storby
Da Rochester valgte å rive en motorvei som aldri fungerte, oppdaget byen at det mest radikale grepet i byplanlegging noen ganger er å innrømme en feil og fjerne den.
Byplanleggingens far
Hvordan Ildefons Cerdà gjorde byen til en vitenskap — og hvorfor Barcelona fortsatt beviser at han hadde rett
Riktig høyde: Hvorfor mellomhøye byer slår både byspredning og tårn
Fem til åtte etasjer kan gi tette, gangbare og rimeligere nabolag uten å tvinge byen til å velge mellom eneboligspredning og glasstårn.
Da en by bestemte seg for å gi elven tilbake
I 1974 ble Portland den første amerikanske byen som frivillig rev en fungerende bymotorvei for å gi plass til park. Femti år senere står Tom McCall Waterfront Park fortsatt som en modell for urban omforming.
Norge har kraften. Spørsmålet er hvem som får bruke den
Norge er et naturlig vertsland for datasentre: kaldt klima, stabil stat, fornybar kraft. Men når forbruket vokser raskt, blir spørsmålet skarpere: Hva slags digital økonomi bygger vi om stadig mer strøm og nettkapasitet bindes opp i anlegg som eies utenfra?
Spania har solen. Big Tech har kontrakten. Europa risikerer å stå igjen som vertskap
Spania er blitt et av Europas store vertsland for AI-infrastruktur: datasentre, kraftlinjer, fiber og politisk hurtigspor. Men hva betyr det å bygge AI hvis landet bare tilbyr land, strøm og reguleringsvilje — mens eierskap og strategisk kontroll blir værende et annet sted?
Keiseren, løgnen og de tause voksne
Trump delte et bilde av seg selv som lignet Jesus og sa at han mente lege. Det mest oppsiktsvekkende var ikke forklaringen — det var hvor mange voksne mennesker som lot den stå.
Nervesystemet vi leier
Norge er blant verdens mest digitaliserte stater. Men det digitale nervesystemet leier vi — vi eier det ikke.
Atomkraftens norske fristelse
Kjernekraftutvalget har sagt sitt. Men den norske debatten er mer lengsel enn logikk.
En folkelig byggestandard for femetasjersbyen
Fra Grünerløkka til Løren -- hva om Oslo skrev kvartalsbyens regler inn i loven?
Forbi eneboligen
Småhusplanen beskytter villastrøkene -- men til hvilken pris for resten av Oslo?
Byen som lager sitt eget vær
Oslo sitter på en energiressurs den knapt utnytter — varme fra kloakk, fjord og grunn
Anti-woke som røykteppe
Hvordan et uklart skjellsord ble et effektivt redskap for å flytte debatten bort fra makt, ulikhet og reell frihet.
Byen etter plasten
Oslo produserer tusenvis av tonn plastavfall hvert år — hva skjer egentlig med det?
Når blir en personskatt en bedriftsskatt?
Om formuesskatt, «tapping» og det norske ordskiftets mest seiglivede overdrivelse
Statens minste eierandel
En stat som kjøper tid for gründere og får en liten del av oppsiden tilbake — ikke som veldedighet, men som en nøktern avtale mellom fellesskapet og den som tar risikoen.
700-prosent-krisen
Varme og ulikhet i byen — når klimaendringene gjør Oslo til en varmemaskin