Milliardærflukten og fristen i 2027

Hva saken påstår

Børsens sak fra 17. august bygger på to personer. Rustad, som tjente seg rik på økonomisystemet 24SevenOffice, forteller om sin egen flytting. Høyre-toppen Astrup gjør flyttingen til et samfunnsproblem: Han har kalt utviklingen «skremmende» overfor DN, snakker om «kapital- og talentflukt» og frykter at bedrifter over tid «blir solgt eller flytter etter sine eiere». En faktaboks under tittelen «Disse har rømt fra Norge» lister blant andre Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen, begge i Lugano.

Journalisten stiller det kritiske spørsmålet: Er det grunnlag for å slå alarm, eller bruker Høyre utflyttingen som argument for skattekutt til de rikeste? Astrup svarer med unge gründere som flytter til Sverige, Sveits eller USA. Saken inneholder ingen tall for hvor mange som har flyttet, hva det har kostet, eller hva som har skjedd med selskapene deres.

Øverst i saken står et «Kort fortalt»-sammendrag som ifølge avisen er «laget av ChatGPT og godkjent av Børsen». Første punkt lyder: «Stian Rustad gjør som mange andre norske milliardærer og flytter til Luzern i år.» I selve artikkelen står det at Rustad er langt fra den eneste formuende nordmannen som har flyttet til Sveits «de siste åra». Sammendraget kan leses som at mange milliardærer flytter i år. Hvordan utflyttingen faktisk har utviklet seg over tid, er det tallene kan vise.

Hvor mange som dro

Økonomen Marius A. K. Ring ved University of Texas og Yale har analysert utflyttingen i et arbeidsnotat utgitt av NBER i oktober i år. Ring kobler aksjonærregisteret, skattelistene og Kapitals liste over de 400 rikeste med SSBs mikrodata. Han finner en tydelig ekstra utflytting blant den rikeste promillen av skatteyterne, og den varte til høsten 2023. Deretter var utflyttingsraten tilbake på nivået fra før reformene. Ring anslår at skatteendringene fikk 74–98 flere personer i den rikeste promillen til å flytte ut, om lag 1,8 prosent av gruppen.

Ring anslår at skatteendringene fikk 74–98 flere av de aller rikeste til å flytte. Etter høsten 2023 var utflyttingen tilbake på nivået fra før.

SSB kommer til et liknende bilde. I en rapport bestilt av LO fant Morten Grindaker og Ola Lotherington Vestad en markert økning i utvandringen fra den rikeste prosenten fra og med 2021. Husholdningene som dro i 2022, hadde i snitt om lag 550 millioner kroner i nettoformue, mot 100 millioner for dem som ble igjen. Til sammen eide utflytterne 0,76 prosent av husholdningenes samlede nettoformue i 2021. SSB-forskerne kaller responsen «forholdsvis sterk» sammenliknet med tidligere studier. De legger til at den må ses i sammenheng med at det var «særlig gunstig å flytte ut» før reglene ble strammet inn i november 2022, og at anslaget trolig er en øvre grense.

Et bredere mål viser at flyttingen holdt seg høy også i 2023. Tankesmien Civita har talt opp 261 personer med over 10 millioner kroner i formue som flyttet ut i 2022, og 254 i 2023, ifølge Reuters. Det er mer enn dobbelt så mange som før skatteøkningene. Civitas tall gjelder alle som flyttet. Rings anslag gjelder de ekstra flyttingene blant de aller rikeste som skyldtes skatteendringene, og de to tallene svarer derfor på ulike spørsmål.

Skattedirektoratets tall viser hvor store urealiserte gevinster utflytterne hadde. I et svar til Stortinget i februar 2025 oppga finansminister Jens Stoltenberg den samlede latente gevinsten i saker der det ble fastsatt utflyttingsskatt. Latent gevinst er verdiøkning, i hovedsak på aksjer, som ennå ikke er realisert.

Departementet presiserer at tallene ikke er innhentet for statistikkformål, og at de må tolkes med varsomhet. Utflytterne i 2022 hadde 18 ganger så mye latent gevinst som utflytterne året før, og tre ganger så mye som dem som dro året etter.

Hvorfor det skjedde høsten 2022

Formuesskatten ble skjerpet i 2022 og 2023. Toppsatsen gikk fra 0,85 til 1,1 prosent, og rabatten på aksjer ble kraftig redusert: Der en krone i bokført egenkapital før talte 55 øre i formuesgrunnlaget, talte den etterpå 80 øre. Ifølge Ring nesten doblet det den høyeste marginalskatten på næringsformue, fra 0,47 til 0,88 prosent. Samtidig steg skatten på utbytte fra om lag 32 til nesten 38 prosent.

En annen regel forklarer mye av når folk dro. Fram til november 2022 falt utflyttingsskatten bort hvis aksjene ikke var realisert innen fem år etter flyttingen. En eier som flyttet og ventet fem år med å selge, slapp dermed utflyttingsskatten på verdiøkningen fra tiden i Norge. Regjeringen fjernet denne femårsregelen med virkning fra 29. november 2022. Deretter fulgte flere innstramminger:

Den siste endringen stengte det Ring kaller en «strip-and-return»-strategi: Eieren kunne flytte, tømme selskapet for verdier gjennom utbytte via et utenlandsk holdingselskap og flytte hjem innen fristen, uten å betale verken norsk utbytteskatt eller utflyttingsskatt.

Rings data for Kapitals 400 rikeste viser at mesteparten av utflyttingen kom i månedene rett før femårsregelen ble fjernet. I dette utvalget er det ingen ekstra utflytting i 2024 og 2025. Ring tolker det slik at smutthullene var en viktig drivkraft. Han tar også et forbehold: Innstrammingen kan ha fått folk som uansett ville flytte på grunn av formuesskatten, til å dra tidligere. Finansavisens liste over kjente investorer viser et tregere forløp, der de fleste flyttet etter at smutthullet var stengt.

Den største bølgen kom i månedene før et smutthull i utflyttingsskatten ble stengt. Det smutthullet finnes ikke lenger.

Flyttebølgen var dermed også et kappløp mot en frist, og den fristen er passert.

Hva staten tapte

Målt i kroner har formuesskatten aldri innbrakt mer enn i 2024. Ifølge SSB betalte personlige skatteytere 18,5 milliarder kroner i formuesskatt til stat og kommune i 2021. I 2024 var beløpet 31,8 milliarder. Antallet som betalte, økte fra 667 000 til 719 000.

Ring har regnet ut hva formuesskatten ville gitt om ingen hadde flyttet. Uten utflytting ville økningen fra 2021 til 2024 vært 75 prosent. Med den utflyttingen reformene utløste, ble den 71,5 prosent. Tapet var om lag 0,65 milliarder kroner, eller 2 prosent av det formuesskatten ellers ville gitt. Han finner ingen tydelig effekt på inntektsskatten.

Tabellen fra Skattedirektoratet gir et grovt mål på hva den største gruppen betalte. De som flyttet ut i 2022, betalte til sammen 805 millioner kroner i skatt til stat og kommune året før de dro, og den skattepliktige formuen deres var 36 milliarder kroner. Det er skattemessige verdier, som for aksjer og bolig ligger under markedsverdien.

Regningen som kan falle bort i 2027

Det største tallet i Stoltenbergs svar gjelder gevinstene: 134,4 milliarder kroner i latent gevinst for utflytterne i 2022. Skatten på aksjeinntekter var 35,2 prosent fram til 5. oktober 2022 og 37,84 prosent fra 6. oktober. Det gir en utflyttingsskatt på mellom 47 og 51 milliarder kroner, avhengig av når eierne flyttet. Det er mer enn halvannen gang det formuesskatten innbrakte i hele 2024.

For aksjer som ble flyttet ut 28. november 2022 eller tidligere, varer den betingede skatteplikten i fem år, ifølge Skatteetaten. Realiseres aksjene innen fem år, for eksempel ved salg, blir skatten endelig. Beholder eieren aksjene i fem år, faller kravet bort. For dem som flyttet høsten 2022 før 29. november, går femårsfristen ut i løpet av høsten 2027.

Beløpet er en øvre grense. Hvor mye av de 134 milliardene som gjelder flyttinger før 29. november, går ikke fram av svaret, og noe kan allerede være solgt og skattlagt. Det er heller ikke penger staten ville fått uansett. Hadde eierne blitt boende, ville gevinsten først blitt skattlagt ved salg eller utbytte, og de rikeste eierne realiserer sjelden gevinster, ifølge forskningen Ring viser til. Summen er et skattekrav staten fikk fordi eierne flyttet, og som kan falle bort fordi reglene den gang ga en utløpsdato.

Eiere, kapital og arbeidsplasser

Astrup frykter å miste tre ting, og de tre påstandene står ulikt.

At eiere har flyttet, er dokumentert. Christine Blandhol ved Princeton sammenlikner husholdninger med over 100 millioner kroner i nettoformue med husholdninger med 15–25 millioner, som skatteøkningen i 2022 knapt berørte. I den rikeste gruppen steg andelen som flyttet ut, fra 0,2 prosent i årene før til over 2 prosent i 2022. Mer enn 40 prosent av utflytterne i denne gruppen var aktive bedriftseiere.

Tap av kapital og arbeidsplasser er vanskeligere å dokumentere. Ring har fulgt selskapene til eiere som flyttet mellom mai 2022 og mai 2024. Ved utgangen av 2025 finner han ikke at de oftere hadde stanset driften, eller at de investerte mindre. Han har også sammenliknet selskaper eid av nordmenn som betaler formuesskatt, med selskaper eid av utlendinger og andre som ikke betaler den. Han finner ingen tegn til at de norskeide selskapene betalte ut mer utbytte, investerte mindre eller oftere gikk konkurs etter reformene. En egen analyse av norskeide selskaper i andre europeiske land gir samme resultat for investeringene.

Blandhol har sett på eldre flyttinger. Bedrifter der eieren flyttet ut i 2016–2020, hadde i snitt 12,6 prosent lavere inntekter de tre første årene etter flyttingen enn bedrifter der eieren ble boende. For dem som flyttet etter skatteøkningen, skriver hun at det er for tidlig å måle det samme.

Ring har også undersøkt Astrups påstand om unge gründere. Med LinkedIn-data for oppstartsgründere sammenlikner han Norge med de andre nordiske landene. Han finner ingen ekstra utflytting av gründere fra Norge, og ingen nedgang i hvor mange som kommer hit. Det samme gjelder oppfinnere med patenter. Blant eiere som hadde investert i oppstartsselskaper med innovasjonsstøtte, gikk utflyttingen ned etter at smutthullene ble stengt.

Ett funn går den andre veien. Ring finner tegn til at velstående nordmenn investerte mindre i unge selskaper som fikk skattefradrag for forskning og utvikling, særlig målt i investert kapital. Det gjelder nettopp den typen tidligfasekapital Astrup og Rustad snakker om.

SSB-forskerne skriver at utflyttingen i seg selv ikke sier noe om aktiviteten i norsk økonomi. Det avhenger av om eierne trekker kapital ut av selskapene, og hvor lett andre eiere kan erstatte den. De viser til svenske erfaringer: Da Sverige avskaffet formuesskatten i 2007, flyttet færre rike ut, men endringen påvirket i liten grad sysselsetting, investeringer og verdiskaping.

Blandhol ser lenger fram. Med en økonomisk modell anslår hun at formuesskatteøkningen i 2022 på sikt reduserer Norges samlede produksjon med 1,3 prosent. Det er et stort tall. Formuesskatten utgjør om lag 0,6 prosent av BNP, ifølge Reuters, så et tap på 1,3 prosent ville vært mer enn dobbelt så stort som hele skatten. Anslaget er langsiktig og bygger på en modell, og Rings funn for de første årene kan verken bekrefte eller avkrefte det. Arbeidene til Ring og Blandhol er ennå ikke fagfellevurdert.

Astrups advarsel om at bedrifter «over tid» selges eller flytter etter eierne, kan heller ikke prøves ennå. For dem som flyttet før 29. november 2022, lønner det seg å vente med et salg til femårsfristen er ute. Om selskapene deres selges etter 2027, sier dagens data ingenting om.

Terreng har tidligere skrevet om hvorfor formuesskatten sjelden tømmer selskapene, i analysen «Når blir en personskatt en bedriftsskatt?». Rings funn for de første årene etter reformene peker i samme retning.

Det Rustad har et poeng om

Rustads konkrete klage er at han må betale formuesskatt hvert år av penger han setter inn i selskaper som kan bruke mange år på å gi inntekter, og som kanskje aldri blir noe av. Formuesskatt på verdier som ikke gir løpende inntekt, er et reelt problem, og det rammer særlig eiere som binder kapitalen sin i selskaper uten inntekter.

Unoterte aksjer verdsettes etter selskapets skattemessige verdi, som i hovedsak bygger på bokført egenkapital. Prisen fra siste kapitalinnhenting brukes ikke, ifølge Ring. Når Rustad skyter inn penger i et nytt selskap, betaler han formuesskatt av 80 prosent av det innskutte beløpet så lenge pengene står i selskapet. Etter hvert som de brukes, faller grunnlaget. Bankinnskudd han eier personlig, regnes med full verdi.

Sveits, der Rustad flytter, har også formuesskatt. Den fastsettes av kantonene, og forskningen derfra viser at rike skatteytere flytter mellom kantoner for å betale mindre (Brülhart m.fl. 2022). Rike utlendinger kan dessuten velge en særskilt sjablongbeskatning, opplyser Ring. Sverige, som Rustad nevner som et mulig senere bosted, har ikke hatt formuesskatt siden 2007.

Hva tallene kan avgjøre

Tallene gir Astrup rett i at utflyttingen var reell. Ring anslår at om lag hundre av landets aller rikeste dro på grunn av skatteendringene, og utflyttingen toppet seg høsten 2022. Utflytterne det året hadde 134 milliarder kroner i urealiserte gevinster. For dem som flyttet før 29. november 2022, kan Norges skattekrav falle bort neste år.

Tallene fram til 2025 viser samtidig at bølgen har lagt seg. Utflyttingsraten blant de rikeste var tilbake på gammelt nivå fra høsten 2023. Formuesskatten innbrakte mer i 2024 enn noe år før. Ring finner så langt ikke at selskapene til dem som dro, investerer mindre eller oftere har stanset driften. Smutthullet som gjorde det lønnsomt å dra akkurat da, er stengt.

Astrups egen påstand, at det er for sent å få utflytterne hjem, kan ingen av kildene prøve. Ingen av dem undersøker tilbakeflytting.

Saken kom før regjeringens skatteforslag. I samme intervju sier Astrup at Høyre ikke vil inngå forlik om skatt med mindre regjeringen «er villig til å strekke seg veldig langt» i Høyres retning. Regjeringen har varslet en sak om helhetlig skattereform tidlig i 2027, som oppfølging av Skattekommisjonen i NOU 2026:9. Kommisjonen foreslo lavere formuesskatt, og Terreng har tidligere vist hvem som tjener mest på forslaget i «Skattekommisjonen lar vinnerne slippe for billig». I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,9 til 1,99 millioner kroner.

Hvor høy formuesskatten bør være, og hvordan den bør treffe eiere som binder pengene sine i nye selskaper, er legitime politiske spørsmål. Tallene som finnes, er rundt hundre personer, rundt 2 prosent av formuesskatten, et usikkert modellanslag på 1,3 prosent av den samlede produksjonen på lang sikt, og en skatteregning fra 2022 som kan falle bort i 2027. Med disse tallene på bordet kan forhandlingene handle om utformingen av skatten.