Datadrevet granskning av politikk, økonomi og systemer. Analysen graver i tallene bak beslutningene og avdekker mønsteret som former Oslo og Norges fremtid.
Etikkrådet bør få tilbake en selvstendig stemme, og Oljefondets eierskap bør få tydeligere krav, frister og konsekvenser. Norge har flere muligheter til å bruke eiermakten for bærekraft, demokratiske spilleregler og menneskerettigheter.
En skoleadministrasjon skal gjøre det lettere å drive gode skoler. I Oslo er det dokumentert både sterke elevresultater og vedvarende problemer med styring og støtte. Skal vi finne ut om ledelsen er verdt pengene, må vi telle mer enn direktørtitler.
Flávio Bolsonaro vant første valgomgang og møter Lula da Silva i andre runde 25. oktober. Etter Trumps gjenvalg er Brasil den viktigste prøven på om demokratiet kan holde autoritære bevegelser ansvarlige. For å forstå hva som står på spill, må vi også forstå menneskene som vil gi Bolsonaro-navnet en ny sjanse.
Forskningen viser at ekstra øving virker. Den viser ikke hvor øvingen må foregå – og det er nettopp der leksedebatten avgjøres.
Cambridge kan ha ansatt feil mann. Men først da en svart professor sviktet, ble én ansettelse gjort til bevis på at likestillingen hadde gått for langt.
Vi har smelteverkene, kraften og metallurgien. Men da femti tonn fasadealuminium ble demontert i Sørkedalsveien, måtte det til Sverige for å bli sortert og smeltet om – og det er der pengene ligger.
Solhøyden er den ene delen av sommeren som lar seg regne ut på forhånd. Den forteller en annen historie enn kalenderen – og avslører at Oslos sterkeste middagssol er svakere enn Cartagenas svakeste.
Europa mangler ikke oppfinnelser, ingeniører eller gründere. Det mangler et system som lar de beste selskapene bli gamle nok til å bli store – og forskjellen mellom de to diagnosene avgjør hvilken politikk som virker.
Berlin-angrepet var islamistisk terror. Det betyr ikke at enhver kondolanse uten ordet «islamisme» er usann. Høyres nestleder leser kondolanser som ideologiske erklæringer.
Tea Party ble husket som et skatteopprør nedenfra. Tilhengerne var rikere og høyere utdannet enn snittet – og den fiskale retorikken ga kulturell uro en respektabel form.
Fjernvarme gjør restavfallet nyttig. Det betyr ikke at plast, metall og mat bør havne der. En gjennomgang av hva kildesortering egentlig betyr i en by som Oslo.
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
En ny bok fra sosiologen Katie Gaddini kartlegger seks tiår med konservativt kvinnearbeid i USA – fra Phyllis Schlaflys kamp mot likestillingsgrunnloven i 1972 til dagens «MAHA-mødre» på TikTok. Historien er ikke naivitet. Den er strategi.
FIFA får trolig ingenting når du kjøper en vanlig norsk landslagsdrakt. Men spørsmålet treffer likevel en nerve, fordi det peker mot hvordan fellesskap, nasjonalfølelse og barns idoler er blitt en presist konstruert kommersiell maskin. Det ligger en liten politisk økonomi i en fotballdrakt.
En nøye lesning av NOU 2026:9 avslører en fordelingsprofil som er klarere enn kommisjonens retorikk: De størst kronemessige lettelsene går til de mest formuende, finansieringen legges på forbrukere og enkelte pensjonister, og de viktigste alternative grepene – arveskatt, grunnrenteskatt, mer målrettet arbeidsfradrag – behandles ikke som reelle prioriteringer.
Batteriene ødelegger miljøet. Elbiler er nesten like skitne som bensinbiler. De er så tunge at de knuser veiene. Påstandene gjentas til de føles sanne. Men når man følger bilen fra gruve til skraphaug, peker forskningen i en annen retning.
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt – og hvem kan kreve at den tas ned?
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske – det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt – det er bare plassert ulikt.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell – og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
Se også: Faktasjekk
