Datadrevet granskning av politikk, økonomi og systemer. Analysen graver i tallene bak beslutningene og avdekker mønsteret som former Oslo og Norges fremtid.
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt — og hvem kan kreve at den tas ned?
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske — det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt — det er bare plassert ulikt.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell — og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
OEKO-TEX-merket polyester er bedre for kroppen enn umerket polyester — men ikke for kloden. En analyse av hva som faktisk gjør forskjell, og hvorfor naturfibre fortsatt bør være førstevalget.
Samtykke i norsk forvaltning er blitt en infrastruktur, ikke en hendelse. Vi har sortert 25 leverandører på fem dimensjoner for å gjøre den infrastrukturen synlig — og for å gi resten av serien et felles språk.
Lavprisrevolusjonen var sannsynligvis uunngaaelig. Det norske markedet vi sitter igjen med var ikke.
Tranebær, grønnkål og sukkermais vokser i samme butikk, men ikke i den samme virkeligheten. Hvor langt har vi egentlig flyttet maten vår fra sin opprinnelse — og hva forteller det om hva slags mat-landskap vi er i ferd med å lage?
2,8 milliarder mennesker mangler tilstrekkelig bolig. Samtidig er ingen store boligmarkeder lenger overkommelige. Det er regnestykket bak en krise boligpolitikken ikke har løst.
Norge er et naturlig vertsland for datasentre: kaldt klima, stabil stat, fornybar kraft. Men når forbruket vokser raskt, blir spørsmålet skarpere: Hva slags digital økonomi bygger vi om stadig mer strøm og nettkapasitet bindes opp i anlegg som eies utenfra?
Spania er blitt et av Europas store vertsland for AI-infrastruktur: datasentre, kraftlinjer, fiber og politisk hurtigspor. Men hva betyr det å bygge AI hvis landet bare tilbyr land, strøm og reguleringsvilje — mens eierskap og strategisk kontroll blir værende et annet sted?
Trump delte et bilde av seg selv som lignet Jesus og sa at han mente lege. Det mest oppsiktsvekkende var ikke forklaringen — det var hvor mange voksne mennesker som lot den stå.
Norge er blant verdens mest digitaliserte stater. Men det digitale nervesystemet leier vi — vi eier det ikke.
Kjernekraftutvalget har sagt sitt. Men den norske debatten er mer lengsel enn logikk.
Fra Grünerløkka til Løren -- hva om Oslo skrev kvartalsbyens regler inn i loven?
Hvordan et uklart skjellsord ble et effektivt redskap for å flytte debatten bort fra makt, ulikhet og reell frihet.
Oslo produserer tusenvis av tonn plastavfall hvert år — hva skjer egentlig med det?
Om formuesskatt, «tapping» og det norske ordskiftets mest seiglivede overdrivelse
Mobilitet som maktspørsmål -- hvem får bevege seg raskt i Oslo?
Bovaer-striden handler ikke bare om en vomtablett, men om et velkjent mønster: Vi hisser oss opp over det nye og synlige, mens de store, innarbeidede utslippene får passere som normalt.
Se ogsa: Faktasjekk
