Når Svenneby blir woke
Berlin-angrepet var islamistisk terror. Det betyr ikke at enhver kondolanse uten ordet «islamisme» er usann. Høyres nestleder har gjort sorgen til en språktest.
Datadrevet granskning av politikk, økonomi og systemer. Analysen graver i tallene bak beslutningene og avdekker mønsteret som former Oslo og Norges fremtid.
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Tea Party var ikke et arbeideropprør. Det var en middelklassereaksjon på hvem som skulle eie America.
Fjernvarme gjør restavfallet nyttig. Det betyr ikke at plast, metall og mat bør havne der. En gjennomgang av hva kildesortering egentlig betyr i en by som Oslo.
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
Om «woke», historisk nøyaktighet og det merkelige behovet for å beskytte oppdiktede mennesker mot skuespillere med feil hudfarge
En ny bok fra sosiologen Katie Gaddini kartlegger seks tiår med konservativt kvinnearbeid i USA — fra Phyllis Schlaflys kamp mot likestillingsgrunnloven i 1972 til dagens «MAHA-mødre» på TikTok. Historien er ikke naivitet. Den er strategi.
FIFA får trolig ingenting når du kjøper en vanlig norsk landslagsdrakt. Men spørsmålet treffer likevel en nerve, fordi det peker mot hvordan fellesskap, nasjonalfølelse og barns idoler er blitt en presist konstruert kommersiell maskin. Det ligger en liten politisk økonomi i en fotballdrakt.
En nøye lesning av NOU 2026:9 avslører en fordelingsprofil som er klarere enn kommisjonens retorikk: De størst kronemessige lettelsene går til de mest formuende, finansieringen legges på forbrukere og enkelte pensjonister, og de viktigste alternative grepene — arveskatt, grunnrenteskatt, mer målrettet arbeidsfradrag — behandles ikke som reelle prioriteringer.
Batteriene ødelegger miljøet. Elbiler er nesten like skitne som bensinbiler. De er så tunge at de knuser veiene. Påstandene gjentas til de føles sanne. Men når man følger bilen fra gruve til skraphaug, peker forskningen i en annen retning.
Hvor mye norsk kjøtt kommer egentlig fra gras, menneskemat og importert fôr?
GiveWell-metoden redder flest liv per krone. Paris-erklæringens prinsipper vil bygge funksjonelle stater. Riksrevisjonen finner at norsk bistand strever med begge.
Stortinget budsjetterte 2,7 milliarder i lakseskatt for 2024. Realisert beløp ble 467 millioner. Stortinget har nå stemt for å avvikle mekanismen som skulle hindre at det skjer igjen.
EU forbyr hva kommunene kan gjøre med sensordata. Men hvem bestemmer om sensoren settes opp i det hele tatt — og hvem kan kreve at den tas ned?
Forskning på endringsblindhet viser at det vanskeligste å oppdage ikke er det dramatiske — det er det langsomme. Og bymiljøer gjør dette systematisk verre.
EU fremstilles gjerne som et byråkratisk særtilfelle. Men OECDs data, amerikanske helsekostnader og britiske Brexit-erfaringer peker mot et annet bilde: byråkratiet finnes overalt — det er bare plassert ulikt.
Hvor mye av norsk kjøtt er egentlig en omdirigering av menneskemat? En presis lesning av Animalias fôrtabell — og en korreksjon vi ikke kan gjøre oss ferdige med.
OEKO-TEX-merket polyester er bedre for kroppen enn umerket polyester — men ikke for kloden. En analyse av hva som faktisk gjør forskjell, og hvorfor naturfibre fortsatt bør være førstevalget.
Samtykke i norsk forvaltning er blitt en infrastruktur, ikke en hendelse. Vi har sortert 25 leverandører på fem dimensjoner for å gjøre den infrastrukturen synlig — og for å gi resten av serien et felles språk.
Lavprisrevolusjonen var sannsynligvis uunngåelig. Det norske markedet vi sitter igjen med var ikke.
Tranebær, grønnkål og sukkermais vokser i samme butikk, men ikke i den samme virkeligheten. Hvor langt har vi egentlig flyttet maten vår fra sin opprinnelse — og hva forteller det om hva slags mat-landskap vi er i ferd med å lage?
2,8 milliarder mennesker mangler tilstrekkelig bolig. Samtidig er ingen store boligmarkeder lenger overkommelige. Det er regnestykket bak en krise boligpolitikken ikke har løst.
Norge er et naturlig vertsland for datasentre: kaldt klima, stabil stat, fornybar kraft. Men når forbruket vokser raskt, blir spørsmålet skarpere: Hva slags digital økonomi bygger vi om stadig mer strøm og nettkapasitet bindes opp i anlegg som eies utenfra?
Spania er blitt et av Europas store vertsland for AI-infrastruktur: datasentre, kraftlinjer, fiber og politisk hurtigspor. Men hva betyr det å bygge AI hvis landet bare tilbyr land, strøm og reguleringsvilje — mens eierskap og strategisk kontroll blir værende et annet sted?
Se også: Faktasjekk